Oceanside California: Vi tester totalt 5 nye Triumph Bonneville-modeller:
Triumph Bobber: Dette er ganske langt fra hva jeg vanligvis kjører (Om vi ikke tenker på jobb). Men her har vi liten sal, og god gammeldags Bobber-stil. Men dette er sykkelen jeg har gledet meg mest til på denne turen til California.
Dette er en sykkel som er elsket av erfarne førere som liker råskapen og kraften i denne, og også uerfarne førere som vil ha seg en god sykkel og ikke bytte ut det første året. 1 av 3 Triumph Bobber-eiere bruker dette som sykkel nr1.
Denne kan du også bestille som A2 versjon om du ønsker dette. Genialt ikke sant?
Hvorfor har jeg gledet meg mest til å teste denne sykkelen? Rett å slett fordi den er drit fet utseendemessig, og jeg elsker den nye blåfargen på den. Jeg skrev om denne under lanseringer av 2026 Bonneville-modellene og fikk ett sånn blaff at DETTE hadde vært en kul sykkel å hatt i samlingen.
Nå er ikke samlingen min så stor egentlig: Inneholder kun 2 kjørbare motorsykler for øyeblikket der den ene passer best på en racing-bane og den andre med telt bakpå og ut i skogen.
Nettopp der kommer en Bobber inn. Jeg har kjørt flere hjemmelagde bobbere gjennom tiden, hvor de mangler alt fra kjøreegenskaper til bremser og motorkraft. Ofte bygd på noe gammelt ræl funnet billig på Finn.no men bygget opp til å se sykt kule ut, men det stopper ofte der.
Triumph Bobber, og hvorfor jeg nettopp falt litt for denne sykkelen er: Stor motor på 1200ccm, så her har du kraft nok til å faktisk kunne kjøre litt. Elektronikkpakke som inneholder alt av sikkerhet du trenger. Derav ABS, Sving ABS, Traction Controll (TC) og Cruise Controll (CC).
Som dere vet liker jeg å kjøre langt når jeg først er på tur, så hadde jeg eid denne hadde det nok ikke blitt veldig annerledes, og den hadde nok fått noen mil på seg hvert år.
Førsteinntrykket:
Når du rett og slett har gledet deg til noe hele dagen, og endelig kommer deg dit sykkelen står og venter på deg. Og du får velge mc først… og den blir blå som jeg ønsket meg så blir dette jo helt gull! (eller blå). Dette er så sinnsykt nydelig blåfarge, og den er ikke lett å gjenskape på bilder. Denne bør dere dra og se på hos forhandler. Men for meg skulle den vært enda mer blå. Nesten så jeg kunne tenkt meg denne fargen på Panigalen? Men nei, ikke for øyeblikket.
Dette er en sånn type sykkel som du ser mer på detaljene nesten, enn hvordan den er å kjøre?
Dette er en full teknisk pakke kledd opp med de kuleste retro deler så den skal se ut som en ny gammel motorsykkel. Selvfølgelig med Led lys for både å synes i trafikken og ha godt lys på kvelden. Og vi kjørte disse hjem i skumringen etter sola var gått ned i Stillehavet, og fikk bruk for litt lys når det ble mørkere på veien. Men vi kjørte stort sett opplyste veier, så det blei ikke helt mørkt der vi var.
Det er oftest veldig flott og varmt ut i California med sol og varme. Men på vinteren går solen tidlig ned, og med en gang solen er borte blir det mørkt og kaldere.
Når jeg satt meg på sykkelen merket jeg fort at den var litt liten (for meg på 1,86) men nå var nok det mye pga jeg gikk rett fra Scrambler 900 som hadde passet meg veldig bra i både høyde og sittestilling. Men men, vi gav oss løs nedover Historic Route us-101 gjennom Carlsbad og ned mot stranden. Her var det km på km med sandstrender som tatt ut fra en episode av Baywatch. Speidet lenge etter Pamela Andersson på stranden der, men ingen å finne dessverre.
Sykkelen er faktisk nydelig å kjøre til bobber å være. Men merker fort litt stive dempere bak. Noe som mest sannsynlig vil sette seg litt når den blir brukt. Evt justeres litt? Nå hadde vi kjørt en hel dag allerede på Triumph sine 900ccm sykler så rompa var allerede litt moden for en sofa og dusj, men det er uansett bedre å kjøre mc. Denne kvelden blir det litt rett på strekker ned 101. Dette er egentlig ikke en veldig morsom vei, men mye å ss på når du passerer gamlebyen i Carlsbad og kommer ut og stranden åpner seg foran deg.
Men…. Jeg var så heldig å starte med denne sykkelen dagen etter også, og nå fikk jeg endelig brukt den skikkelig!!
Nå satte vi ut på de beste svingete veiene på denne turen! Mange tenker USA ofte som rett frem Highway, men de har mye å by på. Dette er min andre gang i California, og vi har kjørt på fine veier begge gangene.
Her kjenner du dempere jobber bra, bremsene er helt sinnsykt fine. Og det er ikke spart på noe her fordi “det bare er en Bobber”, men denne kan du bruke hardt. Helt til du drar fothvilere i bakken, og litt til. Lyden av 1200cm Twin er rett og slett nydelig selv med original anlegget og alle de restriksjonene vi får på nyere modeller. Men denne kunne fint gjort seg med ett deilig anlegg uten for mye støy. Bare for å fremheve lyden litt. Min mening!
Se en liten video fra min Instagram side her:
https://www.instagram.com/holmen_mrgarfunkl/reel/DTbHfizirSR
Bremser:
Når jeg kjører en motorsykkel er det ofte to ting jeg liker å ha bra, og det er bremser og dempere. Dekk har blitt en ting som du nesten ikke får dårlig for tiden? Nå kan du nesten kjøpe hva som helst og det virker til vanlig veikjøring og du slipper å tenke på det. Klart man får sine favoritter her og der, men ellers så går det meste av dekk helt ok nå.
Men bremser, der merker jeg ofte det trengs forbedring, da spesielt på eldre og billige kjøretøy.
Bobber sine bremser er jo da selvfølgelig skikkelig Brembo. Og dette er jo synonymt med kvalitet.
Selv om dette ikke er de råeste radialmonterte caliperne eller sånn, så er dette gjort for å se retro ut samtidig som de har bra effekt. Her er det god feel som jeg ofte er ute etter, og stopper bra når du må trenge dette.
Dempere:
Som nevnt tidligere syntes jeg spesielt bakdemperen er ganske stiv til en cruiser å være. Jeg er vant med stive dempere fra min sykkel, men den er bygget for bane. Men demperen her oppfører seg faktisk veldig bra når du kommer til svingete partier og begynner å dra på litt. Faktisk såpass godt at jeg begynne å like stivheten og kontrollen de gav meg, helt til jeg på nytt treffer ett hull og tennene bytter plass i kjeften. Ok, den er ganske stiv bak, men samtidig fin å kjøre med
Dempere er av typen Showa, og gjør faktisk jobben veldig godt her. Her er det ikke noe nymotens USD (upside down) dempere i front, men old school look dempere med gummi muffer for å gjøre utseende mest mulig autentisk til retro looken den skal ha. Og dempere foran virker til å være godt tilpasset til min vekt og kjørestil (85), så her trengs det lite eller ingen justering for meg.
Motor:
Dette er samme motoren du finner i alle Triumph sine 1200 Twin-sykler i Bonneville-klassen. Denne er ikke så turtalsvillig, så her må du finne litt hvor den gir det mest respons og ligge mellom der, selv om den drar godt på alle gir så er ikke dette denne du trenger å dra ut på registeret for å hente effekten, eller passe på at den ikke dropper for langt på turtallet som de mindre motorene.
77hk og 106Nm er denne motoren oppgitt med. Dette er nok i lange baner for et godt og jevnt drag på det meste av turtall. Denne kan du slippe ganske langt ned og dra i gang igjen uten mye “grynting”. Dette er noe jeg savner litt på min Ducati, den liker seg best på høyere turtall. Mens min KTM kan rusle rundt nesten på tomgang.
For oss nerder er denne en 270 graders veiv, som gir den dens “karismatiske” twin gange og smidighet. Men som vanlig fører trenger du neppe å tenke på hvordan veiv det sitter i denne!
Motoren er som på de andre Bonneville modellene vannkjølt og med injection, selv om denne ser ut som en gammel motor med luftkjøling og forgassere. Men dette slipper du heldigvis her.
Bobber er Euro5+ godkjent, men alt av katalysatorer og elektronikk er godt gjemt under og inni sykkelen. Du klarer knapt å finne katalysator om du ikke vet hvor den sitter. + poeng til Triumph der.
Utseende:
Utseendet på denne taler mye for seg selv her. Klassisk retro stil med freshe farger…. og du får den i svart om du vil det.
Bensintanken er nå på 14liter, og blir derfor større enn tidligere modell og du får et mer rå og bøst utseende. Led-lys er kommet for å bli virker det som og er nok en del av Euro-krav, og det funker bra selv om de ikke ser helt gammeldags ut. Men de gir sykkelen ett tøft utseende.
Skålformet Solosete som du sitter ganske godt i, men på lengre turer vet jeg jeg ikke om jeg kanskje ville hatt ett komfort sete? Eller måtte lagt inn en gel pad. Her har du liten mulighet til å flytte på deg og sette deg litt annerledes når rompa blir sår. Du blir fort værende på samme plassen i salen. Så det kunne nok vært vurdert ved kjøp av en Bobber.
Som nevnt tidligere: denne nye Interstellar Blue fargen er nydelig! Burde vært mer blå etter min mening. Men her kan man jo customisere litt på vinterstid!
Skjermene er laget kortere på denne modellen enn de andre Bonneville-modellene, og gir en rå Bobber-stil, den virkelig kler.
Etter å ha kjørt denne ganske mange mil, så er det ett par ting jeg kunne tenkt meg å gjort om på denne, og Triumph har en god katalog med custom deler du kan montere på denne for å få ditt utseende.
Du får også fremflytterkit til fothvilere. Jeg er ikke helt fan av å ha beina fremover, men kanskje nettopp denne sykkelen hadde kledd dette?
Speilene ville jeg og snudd opp ned. Ikke pga funskjonalitet, men utseende. På en sånn sykkel er utseende ganske viktig er det ikke? Jeg ville i alle fall prøvd dette, og sett hvordan dette ble før jeg kjøpte nye.
Jeg har og sett Bobber med passasjersal, men usikker om dette er fra Triumph eller uoriginalt? Dette skal jeg prøve å sjekke opp. Det hadde jo vørt supert på denne sykkelen med guttungen bakpå.
Pris: 235900,-
Les hva vi skrev om sykkelen ved lanseringen her: Se bildegalleri under
