Jeg aner ikke hvor gammel jeg var da jeg fikk muligheten til å skreve over en “500”.
Det kunne være en 390, en 469, eller 490/500.
Fatter hadde jo bestandig de heftigste. Selv om han egentlig hadde lagt opp. Den første gangen på en Husqvarna 390 glemmer jeg aldri! Roger Smestad hadde for sikkerhets skyld overtrimmet den.
Var jeg 14, eller 16? Husker ikke helt. Men oppå “Sandtaket” bare fløy jeg over sanda.
Senere handlet Fatter en Yamaha YZM 500, tror jeg det var. En fabrikksykkel fra Yamaha Japan. Noe som er rimelig rart, da de som regel destruerer disse.
Det var titanstyrehue, det var de psykeste Øhlins-demperne, det var forhøyet sete,,,
Den var HELT SINNSYK!
Da jeg kjørte den på hjemmebanen, gjorde Fatter noe han ellers aldri gjorde, han tok tiden.
Jeg klokka visstnok inn på bittelitt etter Carlas tider der.
En gang lånte jeg den bort til kameraten, en steintøff kar. Etter en runde hadde han bommet bittelitt på et hopp, og sykkelen bare dro ham ut i purren.
De der var beist! Han bare stod der og rista på huet og ville ha tilbake sin 125.
Men det var da f… til skryt da?
Nei, det jeg mener, er at om du ikke har prøvd en 500 totakter, så har du virkelig gått glipp av noe!
Jeg? Vel, det ble berter, øl og tungrock….
