Hvem er denne personen: Vibeke L.S. Høgseth. 53 år, treningsglad hverdagsmenneske, og lidenskapelig glad i å kjøre motorsykkel 
Med hverdagsmenneske, så mener jeg at mange kjører mer enn meg, bedre enn meg, fortere enn meg, kan mer enn meg, og er tøffere enn meg på mye og mangt når det kommer til mc, men jeg har stor glede av å ha denne lidenskapen som er så befriende herlig og berusende.
#mcterapi kaller jeg det, for selv de korte avstikkerne kan gjøre en mutt dag lys og fin, gi mentalt påfyll, og gi meg følelsen av å være en fnisete småjente igjen. – “Jeg kan rett og slett ikke leve uten!”
Hva driver denne personen med når hun ikke er på to hjul?: Jobber som spesialsykepleier innen voksenpsykiatrien, og synes motorsykkel er en fin måte å koble av på og lade batteriene etter og før jobb.
Hvor er du fra?: Jeg har vokst opp på vakre Sunnmøre (som er velsignet med flotte, svingete veier fra fjord til fjell), men en del av hjertet mitt vil alltid tilhøre min fødeby Mosjøen.
Hvordan kom interessen for motorsykkel inn i livet?: Jeg vet ikke hvor interessen kom fra, for ingen i min familie hadde eller kjørte mc. Mamma synes motorsykler var skumle og upålitelige greier, og pappa kaller dem for «murdercycles». Jeg er heller ingen adrenalinjunkie, men på et eller annet tidspunkt ble utflukter og utforskning med tråsykkel erstattet av tohjuling med motor. Jeg tror jeg var 15 eller deromkring, og en venninnes bror og noen venner av ham kjørte scootere og mopeder, og en dag fikk jeg prøve å kjøre. Det gikk ikke så veldig bra første gangen, men det ga mersmak, og jeg benyttet enhver anledning til å låne når jeg kunne.
Konfirmasjonspenger ble lagt til side, og jeg kjøpte meg min første sykkel. Til tross for mammas skepsis, sponset hun meg med lappen på lett-sykkel da jeg ble 16, så det første gliset var en rød Yamaha RS 100. En venn av familien kjørte Laverda, og jeg fikk sitte på med ham noen ganger, og han var egentlig den eneste voksne jeg hadde kontakt med som var begeistret, og som synes det var stas at jeg hadde planer om å fortsette med tohjulinger.
Jeg kjøpte etterhvert min første tunge mc, mens jeg ventet på at lappen skulle være i boks. Jeg fylte 18 år på en lørdag, og jeg måtte ekstremt utålmodig vente til mandag før jeg kunne kjøre opp på tung mc (og bil), men tidlig neste morgen dro jeg alene til Tromsø, snudde der, og dro hjem igjen (kortversjon).
Det var en tur som ga meg mange interessante opplevelser underveis, i form av ødelagt visir, veps som kom inn i hjelmen og satte seg fast i håret mitt, bensintom i huttiheita, (dette var før mobilens tid), gassvaier som hengte seg opp, skybrudd, og et gammelt fossil som brått kjørte ut i veien foran meg, osv. Alt gikk helt fint, og 300 mil senere og enda før lappen var en uke gammel, hadde jeg fått mye nyttig kjøreerfaring.
Hvilke sykler har du hatt gjennom tiden? • Yamaha RS 100 • Suzuki GS 425 E (artig liten raring som var utrolig robust) • Honda CB 750 F • Suzuki GS 500 F • Ducati 848 Evo (min første store forelskelse) • Honda VF 1000 R • Honda VFR 750 • Ducati Hypermotard 821 • KTM 690 SMCR 2016 – modell • KTM Freeride 350 2012 – modell • KTM Freeride 350 2014 – modell • Husqvarna FE 501 • KTM 690 SMCR 2024 – modell (overligger fra året før)
Nåværende sykler og hvorfor: Nå har jeg 2 stk KTM 690 smcr + Husqvarna Fe 501 fordi: • Ktm 690 smcr 2016 – modellen er tøysete artig å kjøre. Den har snart rundet 82.000 km, men går som ei klokke. Kvikk, leken og lett i fronten • Ktm 690 smcr 2024 kjøpte jeg fordi jeg likte modellen godt, og at sittestillingen passer meg bra.
Jeg er kroppslig der at jeg ikke lenger kan ligge framover på en plastrakett, og jeg trives heller ikke med å skreve i motvind på en sykkel med apeheng (for å sette det på spissen). Den nye modellen er dessverre strupet av Euro 5, noe som originalt ikke gir den samme artige kvikkhet som den gamle. Den er likevel full av spennende alternativer ifht styring av motorkarakter + quickshift m.m. Så den har absolutt sine sjarmerende fordeler, selv om jeg vil beholde den gamle så lenge den fungerer.
• Husqvarnaen er den mest allsidige sykkelen jeg har. Den egner seg for “romantiske turer i skog og mark”, men er også god å kjøre langt med. Denne er min trøst vinterstid. Km pr år Jeg har virkelig ingen aning, for jeg glemmer å se på km.stand når et nytt år begynner eller slutter, fordi jeg tenker ikke sesong. Vind og vær og livet generelt spiller inn ifht hvor mye jeg får kjørt, men på et godt år er et minimum 10.000 km pr sykkel.
Etter mange år på motorsykkel, har du hatt noen uhell? Jeg har hatt ett uhell, og det gjorde virkelig vondt…i lommeboka. Jeg fikk framhjulsslipp på min Ducati 848 EVO i en sving, og gikk rett ut i periferien. Jeg fikk kun et lite blåmerke på albuen (jeg kjører ALLTID med godt kjøreutstyr!), men det var en stund fare for at sykkelen ble kondemnert. Heldigvis viste det seg å ikke være så ille, og den fremsto som enda flottere enn da jeg kjøpte den etter reparasjon og lakking.
Det skal nevnes at dette var min første drømmesykkel. Bare å starte den opp og høre den herlige lyden av Termignonipottene ga meg et smil og blanke øyne. En del av meg vil alltid savne den sykkelen.
Hvorfor helårskjøring? Fordi jeg ikke har klart å finne noe annet som gir meg den samme gleden og lykkerusen. Jeg blir så ufattelig rastløs om jeg ikke har et alternativ til å kjøre når jeg vil. Jeg blir sur, grinete, nebbete, og lei meg. Egentlig typisk PMS (sånn dame – PMS).
Sånn vil jeg ikke være, så selv om hverdagen eventuelt ikke byr på mer enn en halvtimes luftetur eller baksing i snøen, så er det det som noen ganger trengs for å få hodet og sjela på rett kjøl i et voksenliv med ansvar og forsakelser.
Beste opplevelse i løpet av din motorsykkel karriere? Det å lære meg å kjøre grus og offroad ga meg skrekkblandet fryd, og hevet kjøreopplevelsen til et helt nytt nivå. Det å lære meg noe nytt i voksen alder var utrolig krevende, og samtidig så ufattelig artig. Jeg har dager der jeg er så usikker og nervøs at jeg blir svimmel, og andre dager der jeg mestrer mer enn jeg trodde jeg klarte.
Jeg har også våget meg til å kjøre offroad på Tenerife ved et par anledninger, og det er spennende å bli kjent med et annet underlag enn det jeg er vant til hjemme. Det å kjøre sammen med kjæresten min gjør meg alltid glad. Jeg hadde kjørt alene i 25 år (fordi jeg helst vil kjøre, og ikke prate), og stoppet bare for å si hei og så kjøre videre. Men, etter en tid ble vi bedre kjent, og er i dag et par der kjøringen er limet i forholdet.
Vi har hatt mange flotte turer sammen, men en tur som skiller seg ut var da vi bestemte oss for å teste hva “små-syklene” var god for, og kjørte til Nord-Norge med en WR 250 og Freeride 350. Med maks 10 mils rekkevidde på tanken, så var det en nervepirrende affære, men alt går, og da vi på retur sto på Moldeferja, så bestemte vi oss for å ta en omvei hjem, bare fordi vi ikke ville runde av turen riktig enda .
Jeg har aldri vært på MC-treff.
Vært aktiv på motorsykkel treff? Det er alltid hyggelig å hilse på folk og utvide bekjentskapskretsen, men for meg er det ikke det sosiale som er viktigst ifht å kjøre mc. Jeg har vært medlem i Ålesund motorsykkelklubb en gang i forrige årtusen, jeg var medlem i et par Ducatiforeninger, og nå er jeg medlem i Wima og OTC. Jeg har vært på Alfa banedager på ACR, og Desmoweekend på Rudskogen. Artig og nyttig, men jeg kjenner at det som gir meg mest glede er “oppdagelsesturer” sammen med kjæresten min. Du vet; omtrent som da man var barn og syklet rundt omkring på måfå (for dem av dere som er født før 2000)
(Du er hjertelig velkommen til en av våre Bikelife treff)
Klær og utstyr som du liker å bruke når du kjører? • Heat Experience o I 2014 fikk jeg en revmatisk diagnose, og som jente generelt, men revmatiker spesielt, er varme noe jeg trives med når jeg kjører. Før jeg ble kjent med det norske merket Heat Experience, så kunne jeg kle meg i 2 stillongser og 3-4 gensere under kjøreklærne, og jeg følte meg som en sånn stappet barnehageunge som knapt klarte å få hendene inntil kroppen. Dette var forsåvidt greit, men ikke spesielt smidig. Et annet aspekt er at alle syklene jeg har er for høye for meg (jeg er 163 cm, og uten Barbie-bein), så jeg er avhengig av en viss bevegelsesfrihet for å klare å smette foten over setet, og så trippe med en tåspiss frem og tilbake.
Det var derfor herlig å kunne droppe noen lag og erstatte dem med varmeplagg. Gode er de i hverdagen også, eller når jeg holder på i garasjen:
Home – Heat Experience.
Det å være gründer eller drive en bedrift i Norge har blitt mer utfordrende de siste årene, så det å samarbeide med norske aktører er noe jeg gjør bevisst og med glede, så lenge de er har et produkt av god kvalitet og relevans. • Brynjer, og regnklær med stretch, Stretch er gull, og Scott har både myke og komfortable brynjer, og lager regntøy med stretch. Som tidligere nevnt, så føler jeg meg tidvis som karate kid når jeg skal sette meg på sykkelen, og da nytter det ikke med stramme klær som hindrer bevegelse. •
Støvler: Jeg er opptatt av at støvler skal være høye nok til å beskytte ankler og legger, i tillegg til fot. Jeg grøsser når jeg ser folk kjøre med joggesko, for å si det sånn. Jeg har ulike støvler til ulikt bruk. Støvlene må være komfortable og vanntette, og ha god kvalitet ifht materialer og sikkerhet. Jeg har brukt Forma sine støvler de siste årene, men er åpen for å teste andre merker.
Kjøredress, kjørebukse, kjørejakke o Hallo; hvor fantastisk er det vel ikke med goretexdress med stretch? Dainese Tonale er min nåværende favoritt. Dessverre har jeg fått oppgitt at disse ikke lages lengre, så gode tips om alternativer mottas med takk. o Jeg har flere skinndresser fra Dainese, og er fornøyd med dem. Jeg har også jakker fra samme merke.
Når været tillater det, er det en kevlarbukse fra Oxford som er foretrukket når jeg kjører offroad. Nevnte jeg stretch? Helt avgjørende der også. • Hansker: Her bytter jeg på. Skinn racinghansker på varme dager. Goretex på kalde. Tynnere hansker når jeg kjører offroad. Ulike merker, men mest mulig vind-og vanntett er en fordel.
Varmeholker: Jeg har det på 1 av syklene, og det er gull verdt. Jeg har hatt både Oxford, Yamaha og Daytona sine utgaver. Her er det lommebok, preferanser og bruksområde som avgjør, om du ikke er så heldig å ha en sykkel der varmeholker medfølger originalt.
Intercom: Mange menn sier på spøk (eller alvor), at de kjører sykkel for å slippe kjerringgnål, men faktisk var det kjæresten min som kjøpte den første Intern intercom´en vår. Det er både trivelig og praktisk å kunne skravle sammen mens vi kjører, eller bare være stille om vi ønsker det. Min Cardo er ikke koblet til telefon eller musikk. Jeg liker å høre sykkelen, og hva som skjer rundt meg i trafikken. Dessuten er det for meg: “Helmet on. World off.”
MC- kjøring er for meg en viktig del av det å ha egentid, og den hegner jeg om. Så får det heller være at jeg må sjekke meldinger osv. hver gang jeg stopper.
Hjelmer: Her har jeg eid mye forskjellig, men nå foretrekker jeg adventurehjelmer med brem og solvisir. Jeg foretrekker også lav vekt, siden nakken og jeg ikke alltid spiller på lag. Utover det er jeg ikke så opptatt av merke.
Mye kunne ha vært nevnt, og om noen skulle være nysgjerrig på hva et hverdagsmenneske med lidenskap for MC gjør på, er de velkommen til å følge meg på insta: 
Psych nurse Vibeke (@ontwowheels_mypointofview) • Instagram-bilder og -videoer , der jeg legger ut diverse fra livet på to hjul.
