Italieneren som etter MotoGP-sesongen i 2021 var uten sete i serien fikk en ganske så fjong trøst av KTM: Full oppbacking i årets Dakar Rally. Noe som lenge har vært en drøm for den blide og populære eks-politimannen.
Men det skulle bli en tung vei frem til denne oppvisningen han nå har imponert en hel MC-verden med. Tiden frem til løpsstart var allerede knapp for en debutant. Og for sikkerhets skyld pådro han seg et brudd i ankelen under trening en uke før.
Greit. Disse som kjører det heftigste av det heftige innen motorsykkelsport er steinharde. Men topp det hele med positiv Covid-test et par dager før alt satt i gang… Og nå bør det vel nevnes at p.g.a. teknisk problem på den andre etappen, er Petrucci egentlig ute av kampen om sammenlagtseieren. Men innsatsen har uansett mildest blitt talt lagt merke til, og det er nok store sjanser for at han har funnet sitt nye kall.
Altså om ikke ryktene om full sesong i den amerikanske RR-serien stemmer da…
Fra og med 2023 skal Ducati som kanskje endel vet, være eneleverandør av sykler til FIM Enel MotoE™ World Cup, den elektriske avdelingen av MotoGP™ World Championship.
Testfører Pirro var entusiastisk og sammenlignet sykkelen med sin “ekte” MotoGP-racer:
“Å teste MotoE-prototypen på banen var en stor opplevelse, da den markerer et viktig kapittel i Ducatis historie. Sykkelen er allerede lett og har god balanse. Dessuten er følelsen i kraftleveringen veldig lik den hos en MotoGP-sykkel. Hadde det ikke vært for mangelen av lyd, og at vi under denne testen bestemte oss for å begrense ytelsen til bare 70% , kunne jeg blitt lurt til å tro jeg kjørte min egen sykkel.”
Det ligger også i planene hos Ducati å bruke erfaringen herfra for å så raskt som mulig få på plass elektriske modeller for veien. Den var det nok ikke mange som så komme bare for noen få år siden…
Enn så lenge er ikke teknologi og rekkevidde helt der vi vil ha det, når det gjelder el-MC for veien, men begynner kappløpet nå så blir det garantert utvikling på denne fronten.
Vi gleder oss til å se flere tester på denne sykkelen og se litt hva den klarer av rundetider med toppførere på. Ikke at Pirro er noen sinke da.
Det vil til og begynne med innebære en utfasing, hvor man innen allerede 2024 skal bruke en drivstoffmix hvor ikkefossilt brensel skal utgjøre 40% av blandingen.
Yamaha-fører Toprak Razgatlioglu sikret seg sin første WSBK-tittel i Indonesia for noen timer siden. En andreplass i det første løpet, bak tittelforsvarer Jonathan Rea sørget for at den tyrkiske føreren nå kan juble for en verdensmestertittel i klassen.
Dette er samtidig den første tittelen Yamaha tar hjem siden Ben Spies i 2009, samt den første tyrkiske vinner noensinne.
Rea gjorde alt han kunne og vant et fantastisk løp på Kawasakien, den 12. seieren i løpet av sesongen, men sammenlagtseieren går ubønnhørlig til mannen han har kjempet mot gjennom hele sesongen.
“Jeg vet ikke helt hva jeg føler nå,”, meldte Razgatlioglu etter målgang, “Min drøm denne sesongen var å bli mester for min far, noe han ikke får se da han ikke er blant oss lenger, for meg er det en veldig spesiell dag.”
Foto: By Wussell – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=108101599
Ja, så er vi der da. Dagen har kommet. Den så mange har gruet seg litt til.
Søndag 14/11 2021, etter løpet på Circuit Ricardo Tormo legger han hjelmen på hylla.
«GOAT»/«Vale»/«Rossifumi»/The Doctor»/«46» … Valentino Rossi, avslutter en mildest talt legendarisk og fantastisk karriere! For millioner av mennesker rundt hele kloden er Valentino Rossi Selve MotoGP.
Ingen av de andre førerne, før eller nå, kan vise til en slik … ok, la oss være ærlige her; fanatisk fanskare. Som et eksempel kan det nevnes at han har småpene 13 millioner følgere på Facebook alene, Márquez har 3,9 og Quartararo 784 tusen. Så det at det renner en tåre eller noen millioner totalt nedover gule t-skjorter rundtomkring litt utover ettermiddagen på søndag bør påregnes.
Kommer du over en slik stakkar, så ha medfølelse. Klapp vedkommende på skulderen og kom med noen trøstende ord (Bare ikke typ «Jooa, det er trist dette! Men vi har jo Marc da!?» Nei nei nei!).
Etter 26(!) års karriere og en statistikk som kan få det til å gå i ball for enhver, har italieneren bestemt seg for at nok får være nok.
42-åringen fra Tavuilla kan se tilbake på hele 9 VM-titler, 6 andreplasser i totalen, 431 løpshelger (Det har blitt arrangert 974 totalt i roadracingens VM-serie siden starten i 1949) , poengplass i 372 av disse. Han har stått øverst på pallen med alt fra 125 totakter, 250, innom 500 totakter og 990/800, til beistene med fire takter og rundt 300 hk. de styrer rundt nå. 115 løpsseiere, 235 ganger på pallen, 65 pole, 96 raskeste runder… puh!
Men det som har gjort ham til den levende legenden han er, handler like mye om personligheten og en magisk evne til å tiltrekke fans og tilskuere. Det er bare å se på de gule hordene som omkranser banen, løp etter løp. Selv de siste sesongene, hvor det har buttet resultatmessig, så har de vært der. Har vi sett noen andre utløse slikt? Nei er vel svaret.
Det er godt mulig han la grunnlaget da han som en oppkjeftig og alltid glisende tenåring i 1997(!) bestemte seg for å hisse opp Italias største RR-stjerne den gangen, Max Biaggi, ved å kjøre rundt etter et løp med en oppblåsbar “Claudia Schiffer” på tanken. Max datet visstnok en annen modell, Naomi Campbell. Noe som innledet et rivaleri som skulle vare mange år. Legg til noe av det samme forholdet til Gibernau, Stoner, Lorenzo og Marc Màrquez gjennom åra så skjønner man at underholdningsverdien økte med Rossi.
Anekdotene, resultater og statistikk rundt legenden kunne vi ha holdt på med over så mange sider at tastepølsene hadde fått strekk og øynene til en stakkars leser hadde blitt rødsprengte og såre.
Men la oss bare nyte de siste rundene til en levende legende vi neppe noengang kommer til å oppleve lignende av på en bane igjen.
