(Nesten fast) gjesteskribent, Dag Robert “Diggi” Wiik Berge:
“Ny sykkel. Det hadde vert noe.”
Desse tankane kom til meg da eg satt i bilen (ja bilen) for å vere med Thomas og Renè for andre gang. Eg har jo to sykla fra før men Hondaen fra 1984 (vf 700) er bare til kortveis kosing. Og Zx7r Ninjan fra 2000 står med havarert motor og gir kasse. Eg får låne sykkel med en kompis men vil liksom ikke vere til bryderi for han heller. Så da blir det bil tur på meg når eg henger sammen med Bikelife Norge-gutta.
Eg fått prøvd litt sykla og har funne mye som eg likte og virkelig kunna tenkt meg å kjøpe. Den nye Africa Twin syns eg er en kanon sykkel og den passa til mitt bruk. Litt grus og litt asfalt. Å plass til en kuffert eller tre.. gikk heile 2021 med følelsen og ønske om ny sykkel. Og i 2022 tenkte eg virkelig at no blir det Twin.. men så. Ut av det blå ser eg en sykkel på nett som eg bare faller så jevlig for.
Eg har aldri kjørt denne modellen fra dette merket før. Men eg er solgt. Og etter litt prat med Thomas og Renè så var eg sikker i min sak. Dette er min neste sykkel. Eg prater med mc-butikken og får mye god info fra dem og eg er mere gira en noen gang. Eg skriver kontrakt uten å ha sett den anna en på nett eller fått prøvesitte den. Men med alt som skjer i verden så er det jammen ikke bare bare å få ny sykkel.
Det tar noen måner før eg får sykkelen men når den endelig kommer. Fy faen altså. Hiver meg i bilen og kjører fra Ålesund opp til Trondheim og blir tatt i mot av den fantastiske gjengen på Ducati Eberg Motor as.
Dem har fått slite med en over snittet gira sunnmøring som har 0 tålmodighet og skulla helst ha hatt sykkelen for et år siden. Kommer inn å får sette meg for første gang på denne sykkelen. Og da min egen… weeeee…. Den passer perfekt. Foran meg har eg en tur fra Trondheim til Ålesund (ca 30 mil). Eg setter kursen hjemover og er hjemme ca kl 0100 på natta. Å eg kjenner eg er sur fordi turen er over. Eg vill rett å slett ikke parkere.. og hver mårningen når eg ser ut av vinduet på den nye sykkelen så gliser eg fra øre til øre.
Selv om eg bare har kjørt den inn, og ikke vert over 6000 i turtall dem første 100 mila før 1. servicen så kan eg si at detta er rått.. no har eg og sykkel eg kan kjøre på tur med og bruke på bane. for den nye Ducati V4 Multistrada PP er virkelig et fantastisk dyr som liker seg på svingete asfalt. Og eg har endelig fått parkert bilen…
