Prøvekjørt: Triumph Daytona 660

“Burde den hete Daytona er det mange som sier… Klart den burde. Selv Panigale finner man i flere utgaver….”

Tidlig Søndag morgen går reisen til Spania og Benidorm for prøvekjøring av Triumph sin nyeste kåpesykkel for gate. Daytona 660….
Vi har lagt ut flere bilder og videoer underveis, og det samme spørsmålet går igjen overalt: Hvorfor blir denne kalt Daytona?
Nå har ikke vi en fasit på dette, men dette er navnet Triumph har satt på denne kåpen. Og da går den som det, og kan jo hende det kommer en større utgave etter hvert? Hva vet vel vi?

Okay, vi går tilbake til Benidorm og denne nyheten fra Triumph. Jeg ankommer hotellet ganske lenge før di andre, og er ikke så mye som skjer her. Men om man følger med litt så oppdaget jeg fort at det var en Daytona gjemt bort i ett hjørne her. Så jeg fikk tidlig laget en liten video og sett på mange detaljer alene. Samt prøvesitte og klemt litt på div kåper og hendler. Mitt førsteinntrykk: Likte den faktisk ganske godt. Pent design og fine linjer, men dessverre så ser man ikke linjene så godt på den svarte som på den hvite som var til å begynne med min favoritt. Men jo mer jeg fikk se på dem så begynte jeg kanskje å helle litt mer mot den røde? Den var elegant pen….. Men svart var tøffest. Og vi liker tøffe sykler gjør vi ikke?

Uansett så var det svarte sykler alle skulle ut å kjøre med. Og denne dagen var det vel ca 25 sykler ute og testet samtidig. Men det ble delt opp i mindre grupper. Da blir det ofte litt venting på andre osv… Men neida, her var det faktisk null stress med å få med seg hele gruppen og vi klatret fort opp i fjellene hvor de artige veiene er. Jeg trodde jeg ikke hadde kjørt i dette området før, men fant fort ut at her hadde jeg tydeligvis vært før. For oppi disse veiene har Thomas hatt en skikkelig krasj tidligere hvor vi måtte skaffe ambulanse og full pakke til ett sted vi ikke visste hvor var.

Tilbake til sykkelen: Den første sykkelen vi tok på test som Bikelife Norge var en Triumph Trident som denne Daytona bygger på. Men her stopper egentlig det meste av likhetene. Motor er bygget om, ramme er bygget om, andre bremser både foran og bak, andre demper, annet styre og ja…. Kåper… Så vi kan ikke si det er en Trident.

Motor: Motoren i denne har fått 93hk mens Trident kom med 80hk. Dette er en tresylindret motor på 660ccm og på Daytona har de økt turtallet til 12500o/min og du har 80% av moment fra så lavt som 3000 o/min. og du har 63,7NM på max peak. Dette er en ganske villig motor jeg slapp ganske langt ned på turtall i fjerde gir for så å dra opp igjen, og den var ikke mye vent på denne før den for opp i turtall som om den skulle hatt mye mer krefter. Motor bygger basic på en Trident 660 motor, men innvendig er det gjort mye. Andre stempler, andre kammer, luftfilterboks er snudd for en med “ram air” funksjon som gir lettere luft inn i luftfilterboksen, andre topper og tre gass-spjeld (ett til hver sylinder) og ikke ett felles gass-spjeld som du finner på både Trident og Tiger sport 660. For å få plass til disse gass-spjeldene og den nye luftfilterboksen måtte ramme bygges om.

Ramme: Ramme er utganskpunktet lik som Trident for utenom modifikasjoner som måtte gjøres pga nevnte oppgraderinger på motor. På Daytona har de satt ett plastcover over som skjuler rammen. Vet ikke hvor fint jeg synes dette er, men det kan være av aerodynamiske grunner? Eller så kanskje man kan ta av for å vise ramme bedre? Opp til hver enkelt person. Helheten ser ganske bra ut.

Dempere: Her finne vi 41mm big piston upside down Showa dempere foran. Dessverre ikke justerbare. Her merket jeg at for meg ble disse litt myke når vi brukte sykkelen litt hardere. Hadde her ett par innbremsinger hvor den gikk i bunn, men nå er jo ikke jeg en liten kar.
Bak finner vi og en Showa Balance free demper med pre-load justering. Så her kan man i alle fall justere noe. Men vi justerte ikke på disse syklene, men bak følte jeg at jeg hadde bra feeling med bakken. Men som med alt annet vi kjøper og koser oss med, så kommer det sikkert noen kule cartridge kit vi kan oppgradere med. Men er sykkelen ment for en stor person på 40år? Kanskje ikke, men den funker gull til meg, og skulle jeg hatt med en rimelig liten sykkel hadde den vært en jeg hadde sett meg ut. Men den er nok myntet på noe yngre enn meg. Og da kanskje de som skal ha seg en A2 sykkel. Eller en jente som ikke helt rekker ned på en svær 1000ccm sykkel og veier 40kg + ? Demperne virker meget bra og responsive, og hadde egentlig ikke noe større problemer å utsette på disse annet enn at jeg bunnet den to ganger. Du har 110mm dempervei foran og 130mm bak. Noe som gjør at du har litt demper å jobbe på, men er man for tung vil du fort miste en del av dette.
Med disse demperne og ny ramme får du og en dypere “rake” vinkel enn trident, og førervekt ligger litt mer over fronten på sykkelen. Dette gjør også at sykkelen er litt lengre mellom hjulene enn Trident og gjør den litt mer stabil.

Bremser: For dere som har sett min video hvor jeg forklarer litt med bremsene så nevner jeg at disse er radial montert og Triumph brand, mens Trident har Nissin kalipere. Har hørt at det en J.Juin kalipere på Daytona, men dessverre ikke funnet noe fakta. Og når jeg spurte fikk jeg til svar at disse var Triumph sine egne. Bremsene virket veldig bra. Kunne fint ligge og ha full kontroll med kun to fingre, noe jeg personlig liker når jeg kjører mc. Nok kraft til å stoppe deg med lette trykk. Vi hadde noen sykler i vår gruppe (min inkludert) som fikk litt bremseskrik etter litt bruk. Men foruten om det så var dette bremser med godt klem i. Front finner man 310mm skiver. (altså to stk) mens bak finner man en 210mm single skive. Jeg bruker lite bakbrems når jeg kjører, men måtte jo teste litt her og dette holder mål til oss vanlige førere. Sykkelen kommer standard med ABS, Men har ikke den råeste IMU noe som gjør ABS og Traction controll ikke til det råeste på markedet, men igjen: for oss vanlige fører holder dette i massevis. Ikke ofte jeg bruker dette på min egen sykkel.

Kåper: Jeg personlig syntes denne var veldig pen. Kanskje ikke noe som virkelig ropte “Hei jeg er en Triumph!!” Men elegant og pent design. Dette synes dessverre ikke så godt på den svarte utgaven vom vi brukte, men hvit derimot var min favoritt til å begynne med. Der så man alle de pene linjene mye bedre. Men ja, den er kanskje litt nøytral og kan føye seg inn i rekken med sine konkurrenter. Men ellers en fin og romlig sykkel hvor man ikke følte man måtte ligge helt nedpå for å kjøre den. Dette er en sykkel bygget for veibruk, og har derfor heller ikke den mest aggressive sittestillingen. Men jeg følte man satt godt og god forankring i tank ved sving. Kåpeglasset er ikke av største på markedet, og store meg kommer nok ikke helt ned under dette, Med ett så lite kåpeglass vil og speilene stikke seg mer ut enn nødvendig. Men jeg gleder meg til å se en med sotet kåpeglass for å se hvordan det blir estetisk. Jeg har i alle fall trua på det.

Sykkelen kommer i tre farger:  Carnival Red, Satin Granite, og Snowdonia White – som sagt var den hvite min favoritt, mens den røde bygget seg godt opp jo mer jeg så på den. Mens kanskje den svarte/grå gikk av med seieren for meg.

Dekk: Kommer standard på Michelin Power 6

Sykkelen kommer med clip on styre. Noe som gjør at du sitter ganske langt fremover som man ofte gjør på en R sykkel, men sittestillingen er langt fra ekstrem da styret faktisk ikke er så lavt. En av de andre førerne mente på at styret var ganske likt som på Street triple Moto2. Men denne har jeg ikke testet så det vet jeg ikke noe om. Jeg følte fort at jeg satt på en gatesykkel og ikke en som er bygget for bane som f.eks Yamaha R7. Vil nok si sittestilling er mer av typen Kawasaki Ninja 650. Men man får lagt seg ganske godt ned om man vil og er liten nok.

Det jeg likte best på denne sykkelen var faktisk motoren. Tre sylindre er vel kanskje noe av det bedre man kan ha? Du har pen gange fra bunn og opp. Jeg pleier å si at en motorsykkel bør ha 100hk, og her er vi ganske nære. Sykkelen er ikke noe lettvekter med sine 200kg, men triller og styrer ganske så presist. Når jeg trillet den føltes den ganske litt. Trillet fint, noe som gjør at den virker lettere i trafikken. Tyngdepunktet var og fint plassert noe som igjen gjorde at den føltes lett i svingene. Men la merke til at noen av di minste jentene kunne slite litt med å flytte den på grus/bakover etc. Men dette går like mye på teknikk.

Sykkelen har tre riding modes. Regn, Gate og Sport. (Rain,road,sport) her kan du justere det meste selv til hvordan du vil ha ting. Også slå av ABS og Traction controll.

Prisen i Norge kommer på 139900,- noe som legger den i ett sjikte hvor den danker ut flere av sine konkurrenter både på pris og hestekrefter. Det jeg savnet på sykkelen var da quickshifter. Her er det en “R” sykkel, så dette kunne vært montert originalt etter min mening, men da ville nok prisen og vært høyrere. Men heldigvis finnes dette som ekstrautstyr. Du kan og få etter montert Bluetooth connection for de som vil ha koblet opp telefonen til sykkelen sin under kjøring.

Se gjerne vår Youtube video for litt mer info på denne: