Det var få som visste det, men Yamaha HL500 som få engang har hørt om skulle vise seg å bli en utrolig viktig motorsykkel for det japanske merket, gjort desto mer bemerkelsesverdig av det faktum at den faktisk ikke ble bygget eller designet av Yamaha. HL500 startet som en idé i hodet til svenske motocrosslegender Torsten Hallman og Sten Lundin i 1975 da de begge jobbet for Yamaha Sverige.
De to mennene kom over bilder og spesifikasjoner av det amerikanske markedets Yamaha XT500, og de lurte på om de kunne gjøre den om til en motocross-racer. De ba om en sykkel fra Yamaha, men fikk blankt avslag. Yamaha så ikke noe poeng i å sende en sykkel til Sverige som ikke skulle selges i Sverige.
I stedet for å gå videre til andre ting, gravde de to mennene inn, og Hallman klarte å hente en brukt XT500 fra en amerikansk deltaker på Six Days Trials i Storbritannia i 1975. Etter å ha renset av gjørmen og gresset fra deres nye anskaffelse, strippet Hallman og Lundin sykkelen tilbake til dens bare komponenter og forkastet nesten alt bortsett fra motoren.
De to mennene skjønte umiddelbart at den originale rammen var for tung, så de kjøpte en lett Husqvarna motocrossramme. En tilpasset svingarm i aluminium ble produsert, Fox Air dempere ble montert bak og en Simons gaffel foran. Denne nye kreasjonen veide bare 112 kg og hadde 11 tommers fjæringsvei både foran og bak, Hallman og Lundin hadde klart å gjøre deres nye HL500 27,6 kg lettere enn den originale Yamaha XT500.
Når spesifikasjonene var i boks, sendte de den nå modifiserte Husqvarna-rammen til Profab for å få den reprodusert. Når noen av de nye Hallman og Lundin HL500-ene var i gang, bestemte de seg for å prøve å kjøre disse mot de da dominerende totakt-crosssyklene for å se hva som ville skje.
Det faktum at fire ganger verdensmester i motocross Torsten Hallman og to ganger verdensmester i motocross Sten Lundin begge trodde deres nye kreasjon kunne hevde seg opp mot totakterene sa mye om HL500. Det var allment kjent på den tiden at totaktere i hovedsak var uslåelige i motocrosskonkurranse.
Etter å ha klart å overbevise Yamaha om at HL500 kunne være et godt salgsfremmende verktøy for XT500 gitt deres delte motor, klarte de å få svensken og den to ganger verdensmesteren i motocross Bengt Aberg til å kjøre sykkelen i 1977 FIM Motocross .
Utrolig nok klarte Åberg og hans HL500 å lande flere 3. plassplasseringer og til og med en ren seier i Luxembourg Grand Prix i 1977 og endte foran rytteren Heikki Mikkola som kjørte en to-takts Yamaha og som skulle vinne mesterskapet den sesongen.
Den uvanlige karakteristikken til HL500 og den uventede suksessen den hadde hatt, overrasket det meste av motocrossverdenen, noe som resulterte i en enorm mengde mediedekning og et betydelig PR-løft for både Yamaha og deres XT500.
Interessen for sykkelen var så betydelig at Yamaha endelig kom frem til det Hallman og Lundin hadde fortalt dem i årevis, de bestemte seg for å lage en fabrikkreplika av den svensk-japanske HL500 og selge den gjennom offisielle Yamaha-forhandlere.
Denne fabrikkreplika av Yamaha HL500 brukte en blanding av XT- og YZ-deler for å holde kostnadene nede, som et resultat var den tyngre og ikke fullt så rask som originalen. Yamaha solgte 200 i 1978 og 164 i 1979, og de er nå enormt ettertraktet som sjeldne samleobjekter. Produksjonen av syklene foregikk av alle ting på Norton fabrikken i England.
Sjeldenheten til originale HL500ér og det faktum at de fabrikkbygde HL500ene faktisk var kopier av de håndbygde, lavvolums Hallman- og Lundin-prototypene har ført til at det er betydelig interesse for å bygge Yamaha XT500-er etter Hallman og Lundins spesifikasjoner.
Når selskapet som spesialiserer seg på dette er Husky Restorations, er det faktisk trygt å si at de er verdensledende innen HL500-produksjon. Selskapet drives av en vennlig fyr som heter Rob Phillips som har bygget alt fra en plettfri Bimota HB1 til en utrolig Yamaha XT500 Snow Bike.
Det var noen HL500 som ble bygd om for å få de lovlig på veien med frontlykt, baklys, bremselys, speedometer og horn med tanke på enduro.
