Fatter var min store helt. En mannemann med erfaringer fra VM i motocross, rally og rundbane med fabrikksponsa Renault Gordini, og det meste. En del av oss mener McQueen var “King Of Cool”, men jeg mener seriøst at Fatter lå flere hakk over. Eller flere grader under. “Gærne-Willie”, jeg mener…
Han lot meg selvfølgelig ta helt av i barndommen.
Jeg skjønte det bare ikke da, og trodde han var en sånn “standard pappa”.
Men jeg hadde glemt at da jeg var rundt 3-4 eller noe sånt, så måtte de dra meg ut av Renaulten etter at vi hadde kjørt rundt på et islagt vann et eller annet sted, med skummelt lange ispigger. Jeg skreik visst noe så inni helsike at folk ble bekymret.
Jeg nektet å bli frarøvet denne opplevelsen som visstnok gikk i over 200.
Uansett.
Fatter var en sånn av “den gamle skolen”, altså en som ga deg masse kjeft, “skjerp deg gutt”, og som du følte kunne gi deg en skikkelig lusing, men som aldri gjorde det.
Og, sånn helt forsiktig, nesten i hemmelighet, så la han opp hele livet mitt på en mesterlig måte!
Jeg hadde, i en rimelig shady deal, kjøpt en Tempo Panter bak et garasjehjørne, for 50 kroner og denne gjemte jeg ute i skauen.
Jeg kom hjem med bensinlukt over hele kroppen, skrubbsår overalt, og aldri hintet han om at noe var på gang.
Til en dag.
“Du, nå er det for pokker meg på tide at du parkerer denne moppen inne i garasjen, vel?”
Som en åtte-niåring, så er det vanskelig å vite hva man skal si, antar jeg.
Jeg husker fortsatt hvordan Mutter lo i bakgrunnen.
Altså, de hadde skjønt dette hele tiden!?
Ahh, Mamma! Hun har måttet overleve alt fra sin Utkårede til drittunger som bare ga fullstendig f, og kjørte motorsykler på en tåpelig måte!
Vi tre er ikke mye å skryte av.
OK, bortsett fra yngstemann, Robert, han var nok en av tidenes mest lovende og beste vi har hatt her på berget.
To titler har han, men han gadd ikke mer etter det.
Hadde dette kommet frem i dag, hadde nok alarmer kimet i fistel hos alt fra Barnevernet til de ansvarlige for forsiden av VG, men; Fatter lot meg prøve absolutt alt av kjøretøy han til enhver tid hadde tilgjengelig. Hans innstilling var vel typ at om jeg greide å klatre opp på motorsykkelen, eller nå frem til pedalene i bilen, så var det tut og kjør. Jeg MÅ nesten innrømme at da jeg feis rundt i bygda på hans Suzuki SP 370 i en alder av 13, så følte jeg meg litt sjef… “Bare ikke si noe til Mamma! Og blir du stoppa, så si du har tjuvlånt!” Som om Moderen liksom ikke visste…
Uansett.
Veien var staka.
