Min beste kamerat gjennom livet, var/er et par år yngre enn meg.
Da vi tøffetøffe gutta vrengte rundt på den lokale cross-banen, så sykla han en halv mil eller no sånn for å se på.
Jeg kan ikke huske at han var oppe i depoet for å prate eller noe
Han satt bare nede ved det store hoppet opp fra den nedre delen av banen.
Vi skjønte at denne gutten kom til å dunke albuer rundt banen om en liten stund.
Så en dag kom han putrende gjennom skauen på sin Husky. En sånn en med bøyd bakskjerm.
Femliteren med bensin i venstra.
Den gangen var det ikke så nøye med lisens og slikt. Han skulle kjøre cross! Fjorten-femten kanskje?
Husker jeg rett, så var det ikke mye hjelp hjemmefra. Men han hadde faktisk kjøpt seg en Husqvarna 125. Jeg kjente ham så vidt fra før. Men det bare klikka på plass. Senere kom det flere idioter fra bygda bort på banen, men det er en annen historie.
Han kjørte som en gris. Helt uten finesse. Vi litt mer erfarne dunka ham i svingene. Men han var rask. Ga seg aldri.
Er ikke rart vi fortsatt er bestekompiser rundt førti år etter!
