…….klart man kan!!!
Vet ikke om vi skal kalle dette en long term test eller hva vi gjør. Min sykkel…. Mine mil…..Og nyter den hele tiden.
2020 fikk jeg tilbud om å kjøpe en Ducati Panigale V2 med kun 1000km på telleren og hadde hatt seg en liten tur i bakken. Så da måtte jeg bygge opp denne før jeg fikk kjørt noe som helst. Skadene var ikke så omfattende, men noe her og der var det jo.
Brått så stod jeg der da. Med to R sykler, og hadde nå faktisk to Ducati. Dette hadde jeg egentlig ikke trodd jeg skulle ende opp med. Den gang var jeg jo en Kawa mann og hadde stående en ZX10R og hatt mange ZX på listen min føre. Men nå var det da dags for en nesten ny Ducati. Ok, kan vel kalle denne helt ny da. Akkurat hatt førstegang service så da slapp jeg de kjedelige første milene og den kostnaden. Ducati er glad i at kunder kjører inn syklene sine etter boka, og da er det så og så høyt turtall over så mange km, før man øker litt og litt. Er det behov for innkjøring av nyere sykler? Dette kan vi kanskje lage en sak på senere. Men uansett, skal garanti gjelde bør man kjøre inn, ta service osv. Denne var da altså klar med alt dette. Og det var bare ut og kjøre.
Denne sykkelen hadde da hatt seg ett møte med asfalten og grusen på Rudskogen Motorsenter. Og jeg gikk til innkjøp av nye og brukte deler, samt ett par plaster her og der for å få denne opp og ut på veiene igjen så fort som mulig. Og vipps så var den på veien igjen.
Kanskje ikke den peneste Panigale i Norge, men den fungerte til mitt bruk. Og heldigvis så hadde jeg ikke kostet på alt for mye på denne. For den skulle snart treffe asfalten igjen. Men da heldigvis bare småplukk i forhold til første gangen.
Jeg liker å kjøre mye. Da ofte på langturer nedover Europa og bare tygge mil. Men dette året jeg fikk denne så var det ikke store muligheter for dette. Dette var jo første året med herligheten Covid19. Og mange hoteller i Norge måtte stenge, samt restriksjoner overalt. Men heldigvis var det fortsatt mulighet for å kjører Føreutviklingskurs og Trackdays. Så hele første året var Rudskogen mitt andre hjem. Hver torsdag og nesten hver helg det skjedde noe tok jeg turen innom for å kjøre der. Hva ellers skulle man gjort? Allikevel klart jeg jo å tygge en del mil på denne. Men først året etter det tok litt mer av…..
2021 strippet jeg hele sykkelen i deler og fikk hjelp av en kompis til å custom lakkere denne, mye nye og dyre godsaker ble kjøpt inn og satt på denne. Kan jo nevne BST karbon felger, Øhlins TTX race demper. Brembo M50 kalipere osv osv osv…. listen er ganske så lang på denne. Hva annet skjedde 2021? Jo, vi startet Bikelife Norge. Dette medførte ganske mange mil langs veien. Fra hotell til hotell. Treff til treff……
Må innrømme jeg var meget fornøyd med det nye designet på denne nå. Tricolore look med Superleggera rødfarge og Kawasaki grønn. kan det bli bedre? Joda. Dette er Nicky Hayden Motogp look!!! Og jeg har jo vært fan av han mange år, men dessverre døde han i en tråsykkel ulykke i Italia.
Men tilbake til overskriften: kan man kjøre langt på en Panigale? Virker som det fleste med sånne sykler kjører mest på bane, og en tur til Tyrigrava eller nærmeste soft-is butikk en solskinnsdag…. Jeg bruker mine kjøretøy. Og 2022 bestemte jeg meg for å ta sykkelen ned til Italia igjen. Laget ett innlegg på dette tidligere som jeg linker til i bunn.
Bruker min Panigale som daily-vehicle på sommeren. Denne pendler jeg til og fra jobb med. Til og fra kjæresten og nesten alt annet jeg skal. Utenom å hente guttungen på skolen, det er han ikke helt klar for enda.
Ducati R sykler er kjent for sin harde sittestilling og at sykkelen ikke er noe mellomting mellom race og gate. Her er det full race or nothing. Så ja sykkelen er ganske hard å sitte på. Krapp beinvinkel ikke mye komfort å hente. Ikke har den cruisecontroll eller varmehåndtak, men gir meg derimot sjukt mye glede for det. Dette er jo lillebror Panigale. Så jeg har den “lille” motoren, og ikke er den så tørst på mila heller. Og bagasjeplass? Joda, får med meg visakort på lomma. Neida, pakket faktisk en 30liters shipsekk da vi dro til Italia. I etterkant har jeg anskaffet ett Kriega bag kitt som jeg har planer om å bruke på turer. For turer skal det bli på dennne selv om jeg har kjøpt meg en Honda NC750S i tillegg…
På tur meg gutta 2023 til Stryn pakket jeg denne opp med mitt nye Kriega sett. Men fikk dessverre ikke testet hvordan dette egentlig var da sykkelen brøt sammen i Sandvika (Oslo) da vi skulle til Stryn. Ganske glad det skjedde der og ikke Stryn, for hadde en sykkel ikke langt unna jeg fikk låne for å ta denne turen.
Har jeg hatt mye problemer med sykkelen? Nei, egentlig ikke. Men turen til Stryn så røk radiatoren og frostværske bare rant ut. Men dette er nok på tidligere møte med asfalt og at denne har ligget litt feil og skrubbet hull. Med god hjelp fra Desmolab (Ducati spesialist) fikk jeg sykkelen relativt fort opp og gå igjen. Men ikke mange dagene etter var den død igjen. Da var det dynamo (Generator) som tok kvelden og sykkelen døde få meter fra Eker Performance, så da var det bare å trille den pent ned der og bestille nye deler. Fikk dessverre ikke kjørt min egen sykkel på vår dag på Rudskogen med Bikeport, men pytt pytt….
Nå har sykkelen kjørt over 50 000km. Fulgt service ca riktig (Tar alle service selv da den er utenfor Garanti) og må jo si jeg har hatt minimalt med problemer. Men en ting har jeg slitt med på den. Innimellom skrur blinklysene seg på av seg selv. Er jo tross alt italiensk det her. Så vil du kjøre langt med en Panigale? Gjør det. Nyt hver mil……
