Nå er det bare noen få timer til årets MotoGP-sesong settes i gang. Flomlysene, og det vanvittige prosjektet Losail tross alt er, sparker i gang atter en usedvanlig neglebitende opplevelse. Så. Hva kan vi forvente?
Nei, si det du. OK. La oss prøve å gå bittelitt i dybden på de de fleste mener er favorittene blant årets gladiatorer, i den grommeste klassen. Vi tar selv sjansen på en liten spådom rundt hvilke førere som vil kjempe helt i toppen først her, så slipper vi til legender og eksperter vi har mast frem tips fra.
Marc Márquez:
Å, kom igjen! Vi bare MÅ! Han bør være først på lista uansett. Selv om han har vært gjennom et skadehelvete få har kommet tilbake fra. Man kan like ham eller ikke, de aller fleste 46-tifosi vil nok aldri få foten, men han ER her. Og han er sensasjonell! Dette er føreren de aller fleste håpet skulle dukke opp og overta for Rossi. Han dukket opp. Med en innsats og noen innpå overnaturlige redninger av tilbud enhver annen på denne planeten hadde sagt ja til og endt i grusen av. #93 er allerede en legende, med sine 8 VM-titler. Men kan han ta det igjen i år?
Sykkelen han vil styre, Honda RC213V, er meldt å komme med mer grep, en helt ny motorkarakter, vektbalanse, elektronikk, aerodynamikk, ramme og det meste. «De største forandringene vi har gjort innen dette regelverket» i følge HRC-sjef Kuwata.
Fabio Quartararo:
Den regjerende mester. Og en meget populær sådan. Fabio kan vise til fem seire, ti pallplasseringer og fem Pole Positions i 2021-sesongen. Var lenge kjent for å la humør og følelser styre litt for mye ute på banen, men virker nå å ha fått mer kontroll på dette.
Det mange dog spør seg, er om hans Yamaha M1 kan holde følge i år. Det er intet nytt at Yamaha har hengt litt etter på langsletta, men de dyktigste førerne har kunnet utnytte fordelene den skal ha; innbremsing og utgang fra sving. Samt en svinghastighet som nesten matcher Suzuki. Det har kommet rapporter om litt halvfornøyde Yamaha-førere som mumler noe med «Jovisst har sykkelen tatt steg fremover, men så har alle de andre merkene og. Så vi er vel akkurat der vi var i fjor…»
Francesco «Pecco» Bagnaia:
Ducati-føreren som plasserte seg som nummer to totalt i fjor, er av mange tippet å bli den som tar hjem den aller gjeveste pokalen i år.
Siste halvdel av 21-sesongen var intet annet en imponerende, med fire av seks mulige seire. 20-sesongen kunne muligens også vært en suksess, hadde det ikke vært for en alvorlig skade etter utkjøring under trening i Brno. For allerede under «preseason»-testen i 2019, på Sepang, var han nest raskeste, med en rundetid som kun var 0.037 sek. tregere enn hva han satt nå i februar. Kjent for å være et talent nesten uten sidestykke, samt for de heftigste nedbremsinger, er den 25-årige italieneren virkelig en å sette noen kroner på i år.
Ducatis Desmosedici GP22, altså Peccos våpen i år, kommer nyladet med ny teknologi. Som vanlig fra den kanten. Motor er helt ny og skal ha enda mer krefter. Noe som nok vil bekymre de andre teamene. Verdt å nevne her er også noe som på godt norsk kalles «Front ride-height device». Kort fortalt sørger dette for at fronten av sykkelen kan senkes f.eks. ut av svinger, slik at aerodynamikk etc. forbedres.
Vi kan så klart heller ikke glemme Joan Mir, Suzuki-føreren som kan skryte av VM-tittel i 2020 og en tredje totalt i fjor, publikumsfavoritten Jack Miller som tro til med fjerdeplass i 2021, Aprilia-førerne Espargaro og Viñales som nå sitter på sykler man forventer mye mer av, usedvanlig spennende Jorge Martin, eller… Som alle skjønner, er det en usedvanlig vanskelig øvelse å skulle komme med en spådom her. Derfor har vi mast på profiler innen norsk RR, samt vel kjente eksperter, slik at de kan ta seg en tur utpå glattisen med sin «liste»:
Vi starter med sjølvaste Stein Rømmerud, stemmen som ledsager deg gjennom MotoGP på VSport, tidligere redaktør for Bike, med bakgrunn fra racing selv:
«Årets mesterskap blir større og jevnere enn noen sinne. 21 VM-runder. To nye baner. 22 førere. Seks produsenter. Fem nybegynnere i klassen. Og på papiret et jevnere og høyere nivå enn noen sinne i mesterskapets historie.
Her kommer min forhåndsanalyse av sesongen, og det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg garantert kommer til å ta feil:
Jeg anslår at årets mesterskap kommer til å stå mellom Marc Marquez, «Pecco» Bagnaia, Jack Miller, Jorge Martin og Fabio Quartararo, ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen. Med Mir og Rins som outsidere. Samtidig vet vi jo at Enea Bastianini har kjørt bra på vintertestene i Malaysia og Indonesia. Zarco er rask på en god dag, og vi vet ikke ennå hvor stort potensial en skadefri Morbidelli på en factory-spec Yamaha har.
Men dersom jeg skulle sette sparepengene på noen må det nok bli Marc Marquez. Både fordi han var svært sterk i comebacket etter skadeavbrekket i fjor og året før. Og fordi årets Honda er forbedret på en rekke områder. Han er tilsynelatende tilnærmet skadefri og mer tent enn noen sinne. Det er svært sjeldent å se helt nyutviklede MotoGP-racere være på toppen av listene fra første stund, med 2022-utgaven av Repsol Hondaen var imponerende rask på vintertestene. Derfor blir antagelig Marquez mannen å slå i år.
Fjorårets andremann sammenlagt var Fransesco «Pecco» Bagnaia på sin factory Ducati. Han var rask, jevn og sikker gjennom hele sesongen. Holder han seg skadefri, og dersom Ducati Corse får finjustert årets fabrikkracer, så er han rask nok og jevn nok til å kunne fighte om mesterskapet. Hans teamkollega Jack Miller er også svært rask, men han har ikke vært jevn nok hittil i karrieren til å være en ekte utfordrer til tittelen. Får han ryddet opp i ujevnheten kan han fort være en pallkandidat sammenlagt.
Pramac-teamet har også 22-versjonen av Ducatis fabrikkracer. Jeg tror ikke Johann Zarco har psyken som skal til for å fighte om tittelen, men han vil kunne fighte om både pallplasser og (sin første) løpsseier på en god dag i år. Hans teamkollega Jorge Martin derimot er svært spennende. Han slet med skader i fjor, men en skadefri Martin kan komme til å overraske noen og enhver. Han er rett og slett helt rå. Ducati har alt i alt åtte sykler på startlista i år. To fra fabrikkteamet Lenovo Ducati. To fra Pramac, også dette helt nye 22-modeller med fabrikkstøtte. To i Gresini-teamet og to i VR46-teamet, der Marini har fått 22-utgaven. De tre øvrige Ducatiførerne; Bastianini, Di Giannantonio og Bezzechi har alle den svært konkurransekraftige 21-modellen. Og med så mange førere i stallen kan Ducati gjøre livet svært surt for konkurrentene, særlig på kval og i første fase av løpene. Time will show, som Rudolf Blostrupmoen sa det.
Fabio Quartararo vant ikke VM-tittelen i fjor fordi han var raskest eller modigst, men fordi han var høyt oppe på resultatlistene gjennom hele sesongen, og tok til takke med fjerde, femte og sjetteplasser på sine dårligste helger. På sine beste helger vant han. Og denne jevnheten og smartheten gjennom en hel sesong er det som skal til for å vinne mesterskapet sammenlagt. Det er enkel matematikk. Minuset for Quartararo og Yamahas factoryteam er at de ikke har utviklet store forbedringer eller nyheter foran årets sesong. De vet jo at fjorårets fabrikksykkel fungerer bra, men det store spørsmålet er hvor mye Hondaen, Ducatien og kanskje Suzukien har forbedret seg foran 22-sesongen.
Jeg gleder meg uhemmet. Og det eneste vi vet helt sikkert er at det kommer til å bli jevnt, spennende, interessant og ikke minst at alle oss såkalte «eksperter» kommer til å ta feil. For som alltid; «When the flag drops, the bullshit stops».»
Dag-Steinar Sundby, to ganger NM-vinner, kongepokal, Nordisk mester, deltatt i alt fra World Superbike til Daytona, tilbyr om dagen eksklusive banedager på de beste europeiske baner, og er kommentator for VSport:
«Tror årets sesong blir veldig jevn, og veldig vanskelig å spå. Tror det er 4 førere som vil være sterke og stabile gjennom hele sesongen; Bagnaia, Marquez, Quartararo og Mir.
1. Vil tro Bagnaia har et lite overtak med Ducati som fungerer, og support fra 7 andre Ducati-førere hvis det virkelig røyner på i poengkampen
2. Holder Marquez seg skadefri tror jeg han kommer sterk på slutten av sesongen med den nye motorsterke Hondaen.
3. Quartararo er regjerende champ, men kan lide litt mer i år med en M1 som mangler pulver .
4. Mir er fornøyd med utviklingen av årets Suzuki, men må begynne å vinne Race. Stabil og i toppsjiktet i fleste race
5. Pol Espargaro kan være en dark horse, men tror ikke han er stabil nok for tittel-fight“
Norvald Haaland, 5 NM-gull, 1 kongepokal og 4 Nordiske mesterskap, samt “en haug med sølv og bronser”:
«1. Francesco Bagnaia
2. Fabio Quartararo
3. Marc Marques
4. Johann Zarco
5. Joan Mir
Og så får du et bonussvar: 6. Jorge Martin»
Thorvald Sæby, VSport-kommentator og innehaver av mildest talt imponerende 20 mesterskapsmedaljer:10 NM-gull, 6 sølv, 2 bronse, samt 2 gull i Nordisk:
«Martin er en outsider med ydmykhetsgenet vi skal se opp for. Bagnaia er absolutt on track to victory. Miller også, med «godvær» i hele sesongen. Marquez is on the brink to succed again.. or retire. Pluss alle nye som kommer opp uten at vi «vet» hva som kommer.»
Yngve Kristofferen, tidligere Bike-medarbeider og generelt sett MotoGP-nerd av høyeste klasse:
1:Pecco
2: Quartararo
3: MM
4: Mir
5: Miller
Så. Hva tror du? Kommenter gjerne i tråden under dette, på FB-siden vår.
