O Brother, Where Art Thou?


(Bildet og overskriften har egentlig ikke så veldig med teksten å gjøre, sånn rent bortsett fra at det er et jeg tok av Brutter himmelhøyt over det psyke plattåhoppet på Særp omtrent på den tiden, og at han er det råeste talentet jeg noen gang har sett her til lands)

Selv kan jeg skryte av å ha rukket å kjørt med lillebror Robert, da han var mildest talt heftig rask utpå crossbanen.
Hauger av år eldre, så var det et slit!

Husker en trening vi hadde på gode gamle Stallerud crossbane, ehhh … altså familiebanen, hvor jeg stilte med en sykkel Robert hadde overtatt etter Roy Snellingen, som jeg igjen hadde overtatt.
En overspent Suzuki 125 VM-sak.
Jeg var da egentlig langt inne på 250/500-greier, men denne…
Mener å huske det måtte inngrep til for å få den til å gå på annet enn ELF og dynamitt.
Men den gangen hadde jeg ikke “sluppet den ned”.
Oppsettet var så enormt brutalt, med dempere som ikke fungerte før man toppa kula, for å si det sånn.
Var man ikke “på”, så ble man kastet av da man landet etter et litt for kort hopp. Men holdt man stumt, så var den smør med kremtopping.

Vi koste oss vilt, Robert var jo selvfølgelig reiser raskere enn en mye eldre hobbykjører som hade fått enda mer forkjærlighet for tungrock, pils og skrepper enn hardtrening, men dævven!
Jeg brukte alle knep jeg kunne på banen jeg hadde vært med på å få igang.
En runde krysset jeg idiotisk over like før et høyfartsplattåhopp i den lange bakken ned mot myra for å sperre.
Dævven så sint han ble! Første gang jeg har fått kjeft høyt oppe i lufta…

Oppe ved depoet stod salig Fatter og fulgte med.
Selvfølgelig skjønte han at sånt som to brødre i full tilt utpå banen kunne ende gæli.
Brutter tok meg noe så jæklig over noe whoop-de-does, altså en blandings av whoops og dobbel/trippel-hopp(?).
Etter at undertegnede hadde innsett dette, fikk han en lysende idè:
Jeg kuttet enkelt banen og ventet på at guttungen skulle bli ferdig med partiet.
Så ga jeg full gass, med liv og lemmer som innsats, kasta meg ut like foran og kom til syne “i tet” over hoppet opp til øvre del av banen mot depoet.
Jeg kommer aldri til å glemme uttrykket Fatter hadde de rundene der…
Gjentok det runde etter runde.
Robert var jo i full trening, det var prat om tiendeler pr. runde, kanskje noe Nordisk eller noe sånt neste helg og det meste, så han ga f og bare kjørte. Altså, han var i toppen.

Men det morsomste, og slik som jeg husker det, er at jeg tror ikke Brutter noengang sprakk og fortalte hva som egentlig foregikk.