Kameraten og jeg stod klar.
Dette var i Juratiden, eller sånn ca, rundt for mange år siden. Vi var veldig unge, vi skulle vel strengt tatt ikke hatt tilgang til neste års crossere. Men via alt fra avisruter til å love at alt av kommende konfirmasjonsgaver og slikt skulle tilbakeføres, fiksa vi faktisk å hente de feteste Husqvarnaene. Vi hadde tross alt vært med på å legge grunnlaget for sjølvaste Stallerud Crossbane. På Tempo Panter, Tempo Swing, med avrøska skjermer. Og egentlig var vi usedvanlig fornøyde med å fise rundt på crossbanen vi hadde fått i gang sammen med en del foreldre som hang seg på..
Men så var det bare det at vi visste det var en slik en mannslems … landsmenns .. superivrig betjent som hatet oss unge som ellers feis rundt i skauen og hadde det helt innertier.
Så derfor stod vi altså og ventet. Vi hadde startposisjonen inne. Albuene passe opp, andregir lagt inn, begge beina i bakken for en clean getaway.
“Der kommern!”
Han var den eneste vi visste om som gadd jakte på oss. Men vi visste sånn ca. når han kom. Slikt får en del djevelske planer i gang.
Jeg mener å huske vi satt på hver vår 125, men det KAN hende jeg hadde lånt Fatters 250. Uansett, der kom mannslemsbetjenten gjennom svingen. På en ren crosser er det selvfølgelig ikke skilt. Og under halvhjelmene hadde vi face mask. Da han nesten nådde oss, der vi stod i startposisjon, så droppet vi clutchen,
Det var sikkert usedvanlig barnslig gjort, det var mot alt av lover om … alt. Men det var ekstremt morsomt å akselerere bortover, for så å fise inn i skauen en kilometer eller så senere.
Jeg føler jeg nå burde angre meg. Men…
PS: I dag hadde man mest sannsynlig blitt VG-overskrift av slikt, så skjerp dere! Ikke gjør sånt!