Jakten på den ultimate vintage ørkenkrigeren?

Har vært ganske opptatt av ikoniske sykler, og samlet endel hønsetenner og enhjørninger oppgjennom. En 2010 GSXR1000 jubeleumsmodell, en HL500 som det bare var produsert 162 av, en Triumph Truxton tfc og en Ducati 1299 Superleggera, men i flere år nå har jeg sett etter den perfekte old-shool grussykkelen og aldri funnet det rette eksemplaret. I snart 10 år har jeg lett og gått på en del blindspor. Enten har den ikke vært i prisklassen, eller så har den vært i dårligere forfatning, og jeg hadde egentlig gitt opp, og ja jeg kjøpte en annen grussykkel for på grus ville jeg. Så fikk jeg en telefon da, en som kom med et 1000-tips.

Så hva skulle den ultimate ørkenkrigeren være da? Det var så klart «The Big Red Pig». Dirt Bike Magazine brukte ord som «gullstandarden til Baja-sykler», og Honda XR650R den ubestridte kongen av ørkenen, takket være sin kraftige væskekjølte motor, tøffe aluminiumsramme, racerklar fjæring og terrengegenskaper gjorde at den i 1999 brøt Kawasakis seiersrekke, og vant Baja 1000, 11 år på rad, og vant vist alt som var av Baja 200, 500, og 2000 også i den samme perioden så dette har blant mange fått statusen Kongen av Baja. Mange modifiserer disse syklene og de brukes faktisk fortsatt i de berømte ørkenløpene.

Baja 1000 – Honda

Så var det tipset da, og denne gangen så det ut som om det lukta fugl, så uten mer enn et dårlig bilde fra messenger la jeg WR450F´n til salgs, ringte og sa at det var en deal. Så kom bildene, og joda, denne gangen traff jeg en som hadde lidenskap til disse fantastiske syklene. Denne hadde virkelig fått «the golden treatment».

Sykkelen var plukket helt ned i molekyler. Alt var glassblåst, og rammen var lakkert, Motor-deksjel, fjører og felger ble pulverlakkert i racing bronze, svingarmen ble lakkert og lager ble byttet.

Motor ble åpnet, alle bolter ble galvanisert, alt ble glassblåst, primet og lakkert. Nytt høykompstempel ble installert, sammen med en Hotcam stage 2 og titanfjører. Sylinder ble lett portet og den fikk en 40mm mikuni forgasser lettere pustende filter fra legendariske K&N, og litt mer lettpustende eksos. Det ble også installert en ECU fra en XR400 som gir litt mer RPM på topp og finere gange.

Felgene glassblåst og pulverlakkert i herlig Racing Bronze

XR650R er på ingen måte den første XRén i rekken. Det har vært XR50R, XR70R, XR75R, XR80R, XR100R, XR125, XR200, XR200R, XR2307250R, XR250l, XR25oL, XR350 R, XR400R/M, XR450R, XR400M, XR500, XR500R, XR600R, XR650R, XRV650, og allerede i 1992 var den første xr650´n ute, men da i en L-versjon, og med en luftkjølt motor den delte med NX650 også kjent som Dominator. Denne var tyngre, hadde mindre hester og var gateversjonen mens XR650R var egentlig ment å være en Race-only utgave. Når den kom i 2000 var det en aldri så liten revolusjon. selv om den hadde størrelse som overgikk de mer smidige mindre syklene hadde den aluminiumsramme som gjorde at den konkurrerte på vekt med tidens offroad sykler selv om den var veskekjølt, og hadde over 60 hester. Foruten sin enestående Baja-rekord, var Honda XR650R populær for sin pålitelighet og potensial. Skiftet fra luft- til væskekjøling var et smart trekk fra Ogilvie og teamet hans, da dette gjorde det mulig for sykkelen å håndtere varmen bedre og gjorde den skuddsikker som et resultat. Jeg vet personlig at det er hentet ut 125RWHP med turbo på en slik sykkel og etter 7000 km med misbruk fant man ikke avvik i noen lager eller klaringer, så de er bygd for å tåle juling. Motorsykkelen hadde det den trengte for å pushe høye hastigheter gjennom ørkenløp. I tillegg eliminerte XR650Rs boring på 100 mm x 82,6 mm behovet for modifikasjoner.

Så hva gjorde at Honda plutselig trakk den fra markedet i 2007? Selv om den fortsatt hevdet seg i de store ørkenløpene var den ikke «streatlegal» fra fabrikk og nye førere orket ikke peset med å koble opp strøm og lykter, samt hadde bare kickstart og den manglet den magiske knappen de nyere syklene kom med. Bensintanken var ikke stor nok til adventure kjøring, og mindre, slanker og mer dedikerte offroadere gjorde den til det uønskede stebarnet som ikke helt hørte hjemme i noen kategori.

Så hvordan kan den 20 år gamle ørkenkrigeren stå opp mot den 10 år nyere Yamaha Wr450f´n? Vekten er helt klart i Yamaha sin fordel, men det kom ikke som noen overraskelse. Nyre motor og 10 år med progresjon har gjort at det skiller noen kilo. WR450´n er oppgitt med våtvekt på 123 kg, mens den røde grisen veier inn våt med 142 kg. Når det kommer til kraft er det den gamle grisen som trekker det lengste strået. WR450´lander på 58 hp / 42.3 kW @ 9000 rpm og 49 nm, og grisen har 61,2 hp (45,0 kW) allerede på 6750 rpm og hele 64 nm.

Alt av skruer er sendt til galvanisering, og de 20 årene synes knapt 🙂

Test turen 😀
Fra Baja 1000

Så konklusjonen da, var det den perfekte ørken krigeren? Sykkelen holder virkelig mål den, foruten at den har en liten vibrasjon i fronten som trolig som trolig skal fikses med en avbalansering. Den er langbeint siden forrige eier drevet den opp for høyere toppfart, men fikk med masse deler og deriblant flere drevvsett til sykkelen samt litt ekstra plastikk. Og siden jeg har en litt impulsiv karakter regner kommer sykkelen til å luftes for salg innen kort 😛